Tøybleieinnlegg brukes i tøybleier som ikke har absorberende materiale integrert (f.eks. i lommebleier eller i sperrelag som en del av alt-i-2-tøybleier) eller som «boostere» ved behov for mer absorpsjon i tøybleier som har absorberende materiale integrert (f.eks. alt-i-ett-tøybleier, formsydde tøybleier, brettebleier e.l.).
Alt materiale som absorberer kan brukes som innlegg. En kan f.eks. bruke en gammel t-skjorte, avklipp av et frottéhåndkle, rester av et gammelt flanellsengesett eller rester av en gammel, godt utvasket jeans (se hvordan en kan lage egne innlegg her: https://www.thinking-about-cloth-diapers.com/make-cloth-diaper-inserts.html. Likevel er det mest vanlig å bruke innlegg som er laget for å bruke i tøybleier.
Vi har hovedsakelig disse typene innlegg:
(Les her for mer info om brettebleier.)
Fordeler: Enkle å få rene og raske å få tørre (spesielt nyttig på reise og i andre anledninger med begrensede muligheter til ideell vaskerutine). Du har dem gjerne fra før, trenger ikke kjøpe nytt. Myke innlegg uten skarpe sømmer som kan skrape på babyens hud, og dermed ideell for alt-i-2-løsninger. Lett å brette slik at du får mest absorpsjon der du trenger det mest, f.eks. i front. Lett å størrelsesjustere etter hvor stor lommebleie/sperrelag du har.
Ulemper: Hver enkelt bleie må brettes for å kunne brukes som innlegg. Ofte lite absorbering i forhold til tykkelse sammenliknet med andre innleggskombinasjoner (avhenger nok litt av type brettebleie). Må oftest boostes.
(Les her for mer info om prefolds.)
Fordeler: Færre innlegg å forholde seg til. Enkle å bruke både for nybegynnere og anvanserte tøybleiebrukere. Gir oftest nok absorpsjon i seg selv eller med kun en liten booster. En slipper skarpe sømmer som kan skrape på babyens hud.
Ulemper: Mindre mulighet for finjustering av oppsugingen, særlig dersom en trenger mindre oppsuging enn det en får med prefoldsen. Gir ofte litt tykkere bleier i forhold til oppsugingsevnen enn en kombinasjon av enkeltinnlegg med tilsvarende oppsugingsevne. Vanskelig å størrelsesjustere, så du må ha prefolds i ulike størrelser på ulike stadier av bleieperioden.
Disse innleggene er smale som enkeltinnlegg, men er så lange at de kan brettes i to eller tre for å få ønsket antall lag med absorbering.
Fordeler: Mye likt som prefolds, men tar betydelig mindre plass på tørkesnora.
Ulemper: Sidesømmene kan ligge og irritere mot barnets hud i lysken. Innleggene som skal brettes i to er ofte i flere enn 3 lag (oftest 4 el. 5) og bruker derfor lengre tid på å tørke enn prefolds. Ellers samme ulemper som prefolds, men litt enklere å størrelsesjustere.
Disse innleggene er flerelagsinnlegg som fås i ulike størrelser mtp. å passe inn i ulike størrelser av lommebleier eller cover eller brukes som booster i kombinasjon med andre typer innlegg. De kan variere i antall lag og type materiale og overflate. Som regel kombinerer man minst to slike, gjerne av ulike materialer, for å få ønsket mengde absorbering.
Fordeler: Det er lett å tilpasse mengden absorbering etter behov ved å legge til eller trekke fra innlegg i kombinasjonen. Gir stort sett nette tøybleier. Innleggene en kanskje har brukt til nyfødtbleiene i starten er perfekte boostere for resten av bleieperioden.
Ulemper: Har lett for å være litt stivere/kreve mere manuell bearbeiding el. tromling for å bli myke, enn f.eks. prefolds og «tunge-innlegg». Du får mange sidesømmer som kan ligge og irritere mot babyens hud i lysken.
Materialer brukt i tøybleieinnlegg:
Naturmaterialer
De fleste absorberende materialer som brukes i tøybleier og tøybleieinnlegg er naturfiber: Bomull, bambus eller hamp. De har ulike egenskaper mtp. oppsugingsevne (mengde væske de kan holde på) og oppsugingshastighet, og brukes derfor litt ulikt. Materialoverflate trumfer dog i stor grad materialtype når det gjelder å påvirke oppsugingshastigheten til et innlegg, og frotté og french terry er blant de hurtigst absorberende overflatene.
De fleste innlegg i naturmaterialer trenger å «vaskes inn», dvs. at de bør vaskes og tørkes noen runder før de tas i bruk, og at de ikke oppnår maksimal oppsugingsevne og -hastighet før etter ca åtte vask. I innvaskingsperioden kan det derfor være behov for litt hyppigere bleieskift.
Alle naturmaterialer skal i prinsippet kunne brukes direkte mot babyens hud, men noen barn trenger et «tørrstumpinnlegg» (eng.: «stay dry») mot huden for å forebygge eller lindre bleieutslett. Det er vanligst med tørrstumpinnlegg i syntetiske materialer, men det finnes alternativer i råsilke eller ull dersom en ønsker å benytte mest mulig naturmaterialer.
Under finner dere en enkel oversikt over naturmaterialene som benyttes i absorberende innlegg til tøybleier:
Bomull har lange tradisjoner som materiale i tøybleier og tøybleieinnlegg, og er fremdeles veldig populær. Bomull er et billig og robust materiale som enten brukes alene eller i kombinasjon med bambus eller hamp. Alene regnes bomull som det materialet som holder på minst væske, men som suger raskest sammenliknet med bambus og hamp, men i praksis er det liten forskjell på bomull og bambus.
Bomullsinnlegg kan, i likhet med hamp, bli litt stive etter vask og tørk, men med litt manuell bearbeiding, evt. tørketrommel, blir de myke og gode.
Bomullsinnlegg har sin naturlige plass øverst i bleia dersom de kombineres med absorberende innlegg i andre naturmaterialer.
Innlegg av bambusviskose (oftest bare kalt «bambus») er veldig populære, da bambus regnes for å ha det beste forholdet mellom oppsugingsevne og oppsugingshastighet. Bambusinnlegg kan brukes alene eller i kombinasjon med bomull eller hamp.
Bambusviskose er det mykeste av naturfiberne, men det innebærer også at det slites raskere. Du vil derfor alltid finne bambusviskose i kombinasjon med andre materialer (naturmaterialer eller syntetisk) for holdbarhetens skyld.
Bambusinnlegg legges over hamp, men under bomull (dog avhengig av materialets overflate) når de kombineres med innlegg i andre naturmaterialer.
Hampinnlegg er de innleggene som absorberer mest i forhold til tykkelse, og mindre hampinnlegg brukes ofte til å «booste» tøybleier dersom de bare trenger «det lille ekstra» for å ha nok oppsuging. Hamp absorberer sakte slik som bambus og burde derfor ligge lengst unna barnet i tøybleien.
Hamp innlegg må også vaskes inn for best mulig absorbering (rundt 8 vask), og må vaskes alene den første gangen for at oljen i hampen ikke skal tette de andre bleiene. Frem til innleggene er vasket helt inn kan de gjerne brukes bare man er obs på hyppigere bleieskift.
Innlegg av hamp i tøybleier er ofte blandet med bomull for at de skal være sterkere å tåle flere vask, samt fordi hamp alene er veldig stivt.
Syntetiske materialer
Mikrofiberinnlegg er på ingen måte noe en bør ha eller trenger i tøybleielageret sitt. Men siden enkelte lommebleieprodusenter inkluderer et mikrofiberinnlegg eller to i lommebleiene sine når en kjøper dem, er det alltid noen i omløp på bruktmarkedet, og de er ikke noe en bør betale mye for hvis en skulle ha ønske om å skaffe seg noen.
Nytteverdien av mikrofiberinnlegg er begrenset. De kan brukes alene til de minste babyene, men til større barn må de kombineres med innlegg av naturfiber, da de har begrenset evne til å holde på væske hvis de utsettes for trykk (f.eks. når et barn setter seg på rumpa). De absorberer imidlertid væske raskere enn naturfiber, så hvis en sliter med lekkasjer i tøybleiene fordi barnet tisser svært mye på én gang når det først tisser, og innlegg i naturfiber ikke makter å suge opp væskemengden raskt nok, kan en med fordel legge et mikrofiberinnlegg øverst i bleia. Mikrofiberinnlegg må imidlertid aldri ligge direkte mot huden, da de tørker ut huden og kan føre til sårhet. Dette er ikke noe problem i lommebleier hvor alle innlegg legges inni ei lomme, men bruker en mikrofiberinnlegg øverst i en alt-i-2-bleie, må en legge et tørrstumpinnlegg, engangspapir eller et tynt innlegg av naturmateriale nærmest huden.
Mikrofiber som materiale trenger ikke å vaskes inn for maksimal absorbering slik som andre innlegg av naturmaterialer, men i motsetning til naturmaterialene vil mikrofiber absorbere dårligere med tiden, og mikrofiber er også mer utsatt for å få lukt i seg som er vanskelig å bli kvitt.
Zorb ble ifølge clothdiapersforbeginners.com utviklet av Wazoodle Fabrics i 2007 med tøybleier i tankene. Dette er et et materiale som kombinerer naturfiber med polyester for maksimal oppsugingsevne, både mengde og hastighet. Det er imidlertid fortsatt relativt ukjent og lite brukt i Norge, og det er langt mellom bleier og innlegg som er laget med zorb her til lands.
